3.2.10

1. Forsøk på drap
   
   Den objektive gjerningsbeskrivelsen i § 275 er å «drepe en annen». En annen må være et menneske, ikke et dyr. Det er derfor ikke hjemmel for å straffe ham for drap.
   
   Bergs forsett var å drepe naboens sønn. Han hadde nødvendigvis ikke hensiktsforsett, men det må kunne antas at han i det minste hadde sannsynlighetsforsett eller eventuelt forsett om å drepe naboens sønn. Når han ikke lyktes i å fullbyrde dette, er det hjemmel for å straffe Berg for forsøk på drap, jf. § 16.
   
   Dette var et såkalt «utjenlig forsøk». Berg hadde ingen sjanse til å lykkes siden det var et rådyr og ikke naboens sønn som stod der. Utjenlige forsøk er straffbare, se for eksempel RT-1993-916 (Koffeindommen), der en 25 år gammel mann smuglet ufarlige koffeintabletter i den tro at det var 300 gram amfetamin. Han ble straffet for forsøk på smugling av amfetamin.
   
   Kan Berg frikjennes på grunn av nødverge etter § 18? Berg førsøker å avverge angrepet på sitt epletre ved å forsøke å drepe angriperen, som han tror er naboens sønn. Forsøk på drap er en handling som er uforsvarlig etter § 18(1) bokstav c. Forsøk på drap går langt utover det forsvarlige i lys av hva slags interesse som her blir krenket. Nødverge er derfor ikke frifinnelsesgrunn.
   
   Kan Berg frikjennes på grunn av utilregnelighet etter § 20(2) bokstav b? Berg hadde nok en sterk bevissthetsforstyrrelse etter å ha drukket vin, men siden rusen var selvforskyldt, vil bevissthetsforstyrrelsen ikke frita for straff, jf. § 20(4).
   
   Det fjerde vilkåret for straff er kravet om forsett, jf. § 21, jf. § 22. Bergs formål var å sette en stopper for ikke bare dette epletyveriet, men også framtidige epletyverier. Hans formål var å sette naboens sønn ut av spill slik at han aldri mer skulle stjele epler fra Berg. Det er derfor mulig at Berg hadde hensiktsforsett om å drepe. Det er imidlertid tilstrekkelig med sannsynlighetsforsett. Eventuelt forsett er også tilstrekkelig, men det er det ikke grunn til å drøfte nærmere i dette tilfellet.
   
   Oppgavens opplysninger om at Berg traff rådyret «med et velrettet skudd gjennom hodet», tyder på hensiktsforsett. Kravet til forsett er oppfylt. Konklusjonen blir at Knut Berg kan straffes for forsøk på drap på naboens sønn.
   
   
2. Ulovlig felling av vilt
   
   Det er forbudt etter naturmangfoldloven § 15 med «uttak av naturlig viltlevende dyr» dersom uttaket ikke er bestemt lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det foreligger verken lov eller vedtak som gir noen generell rett til å skyte rådyr. Berg har derfor brutt naturmangfoldloven § 15 da han skjøt rådyret.
   
   Uttaket kan likevel være lovlig hvis det er gjort i henhold til naturmangfoldloven § 17(2) første punktum. Etter denne bestemmelsen kan viltet bare avlives «hvis det anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for person». I vårt tilfelle er det bare fare for Bergs epler. Denne delen av bestemmelsen kan derfor ikke anvendes.
   
   Vilt kan også avlives etter § 17(2) andre punktum. Vilkåret er at avlivningen «må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe». Angrep på epler utløser ikke denne nødvergebestemmelsen.
   
   Neste straffevilkår et at Berg må ha vært tilregnelig, jf. straffeloven §20. Han kan ha hatt bevissthetsforstyrrelse etter § 20(2) bokstav b, men den skyldes i så fall vindrikkingen. Berg skal derfor bedømmes som edru da han skjøt rådyret.
   
   Det fjerde vilkåret er skyldkravet. Naturmangfoldloven § 75 bestemmer straff for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer lovens §§ 15–18.
   
   Berg har etter straffeloven § 25(1) krav på å bli bedømt etter sin egen oppfatning av situasjonen. Berg trodde han skjøt naboens sønn og oppfattet ikke at det var et rådyr han rettet skuddet mot. Han har derfor ikke forsettlig skutt rådyret. Straffeloven § 25(2) bestemmer imidlertid at han kan straffes hvis uaktsomt lovbrudd er straffbart og det var uaktsomt å være uvitende om den faktiske situasjon. Det var uaktsomt å ikke forsikre seg om hva han skjøt på. Siden naturmangfoldloven § 75 også bestemmer straff for uaktsom overtredelse av §§ 15–18, kan Berg straffes for uaktsomt brudd på naturmangfoldloven i tillegg til forsøk på drap på naboens sønn.

3.2.11

Det er hjemmel i vegtrafikkloven 6 med forskrifter. Et så grovt lovbrudd som dette kan også straffes med hjemmel i straffeloven § 273, jf. § 274 som grov kroppsskade.

Det foreligger heller ikke en lovlig straffefrihetsgrunn. Å rekke en ferge er selvsagt ikke en nødssituasjon som kan forsvare råkjøring, jf. straffeloven § 17.

Det er heller ikke tvil om at Odd var tilregnelig, jf. § 20. Spørsmålet dreier seg om kravet til skyld.

Straff for grov kroppsskade etter § 273, jf. § 274 forutsetter forsett, jf. § 21. Hvis det ikke foreligger forsett, kan det bli spørsmål om å straffe for uaktsom forvoldelse av betydelig skade, jf. § 280.

Odd hadde verken hensiktsforsett eller sannsynlighetsforsett. Spørsmålet er om det foreligger eventuelt forsett.

Eventuelt forsett, jf. § 22, krever at Odd holdt det for mulig at han kunne skade noen grovt ved å kjøre i 160 km/t. Dette vilkåret antas å være oppfylt. I tillegg må det såkalte innvilgelsesvilkåret være oppfylt. Det vil si at Odd tenkte at han ville kjøre så fort selv om handlingen skulle ført til betydelig skade på noen. Dette vilkåret er ikke oppfylt. Oppgaven opplyser at Odd ikke ville kjørt så fort hvis han hadde visst at kjøringen skulle føre til ulykke.

Vi kan etter dette konstatere at det ikke foreligger forsett. Odd tok imidlertid en bevisst risiko ved å kjøre så fort. Det foreligger bevisst uaktsomhet. Uaktsomheten må kunne bedømmes som grov, jf. § 23. Odd har voldt betydelig skade ved at den påkjørte personen mistet en viktig kroppsdel, benet, jf. § 11.

Alle straffevilkår er oppfylt for å dømme Odd for brudd på straffeloven § 280.

3.2.12

1. Skyldkravet
   
   Kravene til hjemmel (straffeloven § 275), ikke straffefrihetsgrunn og tilregnelighet er oppfylt. Spørsmålet er om det foreligger tilstrekkelig skyld. Dom for brudd på § 275 krever forsett, jf. § 21.
   
   Hva som menes med forsett, er nærmere definert i § 22. Petter hadde ikke til hensikt å drepe naboen. Oppgaven opplyser om et hevnmotiv og at hevnen skulle skje ved å sette fyr på naboens bolig, ikke nødvendigvis ved at naboen skulle miste livet. Det er heller ikke noe klart grunnlag for å konstatere sannsynlighetsforsett. Da må det bevises at Petter så det som mer sannsynlig enn usannsynlig at naboen var hjemme, og at han ikke ville greie å komme seg ut av flammene. Oppgaven opplyser imidlertid at Petter så det som mulig at naboen var hjemme. Da så han det også som mulig at naboen kunne omkomme i flammene. Oppgaven opplyser også at Petter tenkte at han ville tent på huset selv om naboen var hjemme. Han har derfor positivt innvilget dødsfølgen. Det foreligger eventuelt forsett, og Petter kan straffes for drap etter § 275.
   
   
2. Uaktsomt drap
   
   Dersom Petter ikke ville utført handlingen hvis han hadde visst at naboen var hjemme, kan han bare dømmes for uaktsom forvoldelse av død, jf. § 281. Innvilgelsesvilkåret i § 22(1) bokstav c ville da ikke vært oppfylt.

3.2.13

Det antas å foreligge hjemmel i straffeloven § 291 for å straffe for voldtekt. Knut skaffet seg seksuell omgang ved vold da han la seg over Britt. Hun hadde ikke gitt samtykke til samleie. Det foreligger ikke straffefrihetsgrunn, og Knut var tilregnelig. Problemet er om kravet til skyld er oppfylt.

Knut har opplyst at han trodde Britt var villig. Knut har etter § 25 krav på å bli bedømt etter sin egen oppfatning av situasjonen. Når han oppfattet Britt som villig, kan han ikke dømmes for forsettlig voldtekt etter § 291.

Spørsmålet er om det var uaktsomt av Knut å ikke oppfatte at Britt var stiv av skrekk og uvillig til samleie. Etter § 25 kan han straffes for uaktsomt lovbrudd hvis det var uaktsomt å ikke oppfatte situasjonen korrekt.

Uaktsom voldtekt er bare straffbar hvis uaktsomheten er grov, jf. § 294. Uaktsomheten er grov hvis handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse, jf. § 23. Til dette kreves det en skjønnsmessig og konkret vurdering, for eksempel av det mentale styrkeforholdet mellom Knut og Britt, alder og omstendighetene for øvrig. Jeg har ingen sikker konklusjon basert på oppgavens sparsomme opplysninger, men antar likevel at det er nokså stor sjanse for at Knut kan bli frikjent.

3.2.14

Læreren har løsningsforslag.

3.2.15

Læreren har løsningsforslag.